«Legg di hand i mi hand
så er vi sterke saman
så er vi svake saman
så er vi saman»,
skriver Åse-Marie Nesse. Det er en ønskesituasjon, men i dagens eldreomsorg, også i vår kommune, er dette vanskelig. Vi havner dessverre for langt fra hverandre når vi får plass på sykehjem.
Det var ikke for ingenting at Pensjonistpartiet skrev inn følgende i vårt lokalvalgprogram:
«Pensjonistpartiet Orkland vil arbeide for at alle som har behov for sykehjemsplass, skal ha rett til dette på nærmeste tilhørende helsetun;»
Vi tror at vi er det eneste partiet i kommunen som har programfestet dette. Skulle det være feil så får vi sikkert høre det.
Det var på bakgrunn av flere henvendelser fra eldre mennesker og deres pårørende som ba oss innstendig om å forhindre at eldre blir plassert på institusjoner utenfor dere nærområde. De var redd for at eldre i Agdenes skulle havne i Meldal, Orkdal eller i Snillfjord. Eller at eldre fra Snillfjord skulle havne for eksempel i Meldal eller Agdenes.
Under valgkampen og senere når dette var tema, så fikk vi høre at dette nok ikke ville skje. Og hvis det skjedde så ville det kun bli for en kort periode på grunn av plassmangel.
Nå har det skjedd, og det skjer fortsatt. Nylig kunne vi lese i vår utmerkede avis (takk og pris for at vi har den) at agdenesingen Marwell Sletvik på 88 år sitter på Orkdal helsetun og lengter hjem. Og det skjer samtidig som at kommunen stenger 5 beboelsesrom på Hamnahaugen sykehjem i Agdenes.
Sykepleiemangel er begrunnelsen, bl.a. fordi kommunen skal åpne 8 rom på Orkdal Helsetun. Samtidig som det blir kostbart å leie inn sykepleiere fra bemanningsbyråer. Begrunnelsen høres plausibel nok ut, men for de det går ut over så er det uholdbart. Den siste tiden som en har igjen ønskes å tilbringe i nære og kjente omgivelser, hvor slekt og venner på en lett måte kan komme på besøk og hvor øynene kan hvile på et nærområde som en kjenner og er glad i.
Det samme i Snillfjord. Der er eldre blitt flyttet til Meldal og til Orkdal mot sitt og pårørendes ønske, selv om det er rom nok på sykehjemmet der om en ønsker å ta de i bruk. Jeg kjenner til historien til en dame som var svært aktiv i nærmiljøet da hun var yngre og frisk. Blant annet med å skape aktivitet på sykehjemmet der. Hun ville så gjerne avslutte sin livsvei i disse omgivelsene da hun ble syk og svak. Det hadde vært en honnør og en glede for henne. Det fikk hun dessverre ikke. Hun døde i stedet på for henne et fremmed sted.
Kan vi ha det slik? Jeg skjønner at friske og yngre mennesker kan argumentere for at tilbudene som gis er bra og at de eldre må akseptere at de ikke får plass i sitt nærområde. Men for de det angår så er det ikke slik. De har levd et langt liv og virket i sin hjembygd og føler at de vil avslutte livet der. Er det for mye forlangt?
Orkland er en bra kommune. En bra kommune for næringsliv. En bra kommune for idretten. En bra kommune for annet foreningsliv. Er dette nok?
Vi blir alle eldre og må ta i bruk kommunens tjenester på dette området. På dette området står vi tilbake. Et område som burde være det viktigste for kommunen og politikerne.
Pensjonistpartiet mener at situasjonen og ønskene til eldre og svake mennesker som har arbeidet og slitt et helt liv i kommunen bør prioriteres selv om det koster noe. Det er ikke for mye forlangt.
Til høsten er det en ny budsjettbehandling og en av hovedprioriteringene må være å få orden på dette. Den som lever, får se.
Terje Selvnes Torstein Larsen
Leder Pensjonistpartiet Orkland Gruppeleder i kommunestyret
Comments