Teknologi og demokrati har gjort livet bedre i Norge. Kanskje, men det er en tvilsom sannhet.
Har lastet ned appen T-We fra Canal Digital og NRK TV- appen. Du verden for muligheter som åpner seg inn i den digitale verden. Filmer, serier, ja, alt du måtte ønske deg på den fronten. Og selvfølgelig kan man se TV når og hvor man vil.
Er jeg imponert? Nei, egentlig ikke. Og det kommer sikkert av alderen. Jeg var like imponert den gangen på 50- tallet da vi fikk radio hjemme. Og Ønskekonserten klokken åtte var høydepunktet. Jeg husker ennå mange av de slagerne som var populære den gang. Så kan man spørre. Hvilken sang husker jeg best fra ønskekonserten da jeg var barn? Det kunne vært sangen «De nære ting» med Kurt Foss og Reidar Bøe, men det er ikke den. Jeg skal komme tilbake til det.
Nå vil det passe å skrive om kjærligheten. Og det gjør jeg fordi jeg så Märtha Louise på TV i går kveld. Og da tenkte jeg på de siste linjene fra «Kjærlighetens høysang». «Så blir de stående, disse tre: tro, håp og kjærlighet. Men størst blant dem er kjærligheten». Det kunne sikkert vært skrevet mange historier om dette. Fordi kjærligheten er noe av det største, beste og samtidig det vanskeligste i livet. Den er fantastisk, men også skjør og sårbar. Kjærligheten er både god og vanskelig. Selv hos de kongelige er «kjærligheten størst». Jeg tar ikke stilling til den virksomheten de driver. Den kan synes tvilsom både i innhold og markedsføring. Likevel; hun våger å følge hjertet og kjærligheten.
Og det kan gjelde for oss alle. Ung som eldre. Og jeg mener at samlivet kan være like bra når man er blitt eldre. Husk på hva Johannes Møllehave sa om den saken: «De aldrene ømheten for hverandre er mer bærende enn erotikken og seksualiteten»:
Et langt samliv, hvor man går inn i livets siste fase, kan være like vakkert, variert, fargerikt og sårbart som naturen selv. Det gjør inntrykk å se eldre par vandre hånd i hånd. De er kanskje ikke så spreke som før, og et langt liv har satt sine spor. Men inni seg føler de seg like unge som da de traff hverandre. Slik er det. Og så vil jeg si både til kronprinsparet og til oss «vanlige». «Hvis det ikke er kamp i elskoven, er det ingen kjærlighet.» Det har de fleste litt eldre oppdaget og opplevd. Det vil også dere unge oppleve. Det er sant at «størst av alt er kjærligheten», men husk også på: Det vanskeligste av alt er kjærligheten!» Men stå på og følg hjertets stemme.
Så til Ønskekonserten i gamle dager. Den sangen jeg husker best er «Blåveispiken». De første linjene sitter som spikret: «Jeg går og rusler på Ringerike på stille stier jeg sjelden går, da kommer mot meg en liten pike en lubben unge på fem, seks år. Hun bærer blåveis i sine hender den første hilsen fra vårens muld, hun møter meg som en venn hun kjenner og står og smiler så tillitsfull». En fin smak av den kommende sommeren. Jeg husker det så godt.
Jeg avslutter med et lite personlig hjertesukk: «Min kjærlighet til deg er enkel, rett og sann. Det er bare jeg selv som svikter iblant».
Comments