På onsdag den 16. oktober er det konstituerende møte i kommunestyret for nye Orkland. Jeg går i gang med en ny periode. Det er ikke til å unngå at tankene går tilbake i tiden. Hvordan har den politiske reisen vært. Fra 1979 og til og med i dag.
Rudyard Kiplings kjente dikt «If» har gitt mot og inspirasjon til mange. Jeg har diktet i bokhyllen, og det hender jeg blar i det. Ingen kan oppfylle alle de «hvis» han nevner, likevel kan diktet være en stor motivasjon. I hvert fall for meg. Her er et utdrag i André Bjerkes oversettelse: «Hvis du kan våge alt på samme terning, et enkelt kast på livets spillebord – og tape alt – og gjenoppta din gjerning, men aldri nevne tapet med et ord. Hvis du kan ta din tørn og aldri gi deg, men sette inn hver fiber av din kropp og holde ut når alt forstummer i deg unntagen viljens røst: «Gi aldri opp!»
Gi aldri opp! Ja, det har vært mange harde tak politisk gjennom årene. Nå går tankene tilbake til 1979 som var min politiske begynnelse. Gruppelederen i Høyre, Karen Kleven, hadde overtalt meg til å stille på deres liste ved valget til bystyre. Jeg sto på en beskjeden 18. plass. Ingen fare for du kommer inn, ble jeg beroliget med. Så kom valget. Sent på kvelden valgdagen ringte telefonen. Det var Karen Kleven. «Gratulerer!» sa hun. «Du er kommet inn som 5. representant i Høyres gruppe i bystyret». Høyre gjorde et godt valg og fikk inn 8 representanter.
Ikke visste jeg da hva dette skulle føre med seg. Det ble en «livslang» karriere i politikken. I Hammerfest medførte det 12 år i bystyret Og 10 av disse også i Formannskapet. Det medførte også fylkespolitikk. Og ikke minst ansettelse som partisekretær i mange år. Etter flyttingen til Orkdal i 1992 trodde jeg at nå er det slutt. Men også her grep politikken meg. På forskjellig nivå har jeg vært med. Inntil jeg kom inn i kommunestyret i 1999. Og der har jeg vært siden da. Og nå går jeg i gang med min 6. periode her i Orkdal. Nå Orkland.
Hvorfor gjør jeg det? Ikke bare av egen interesse. Jeg føler at jeg har noe å bidra med. Jeg ønsker å være med på å utvikle det samfunnet jeg lever i. Og jeg har en sterk utviklet sams for å motarbeide urettferdighet. Jeg har alltid kjempet mot det i mitt politiske virke. Jeg har alltid vært på de svakes side i politikken. Uansett om jeg har tilhørt Høyre, Frp, eller nå PP.
«Det hjelper ikke hva dere politikere gjør» har jeg hørt mange si. Jo, det gjør det. Det er nemlig slik at ingen vet hva man kan utrette før man har prøvd. Og for å si det slik det er. Jeg er av natur slik at jeg gir sjelden opp. Jeg forsøker. Ikke alltid har resultatet blitt som vi har ønsket, men jeg har i hvert fall forsøkt.
Det er flere som har sagt at jeg er en kontroversiell politiker. Det har også lokalavisa skrevet. Mulig det, men for meg er det slik at «fred er ei det beste, men at man noe vil». Jeg vil ikke være en såpeglatt og «politisk korrekt» politiker. Og det har jeg heller ikke vært. Man skal huske at når en politiker blir så rund som en potet, så triller han før eller senere ut av folks bevissthet. Der ønsker ikke jeg å havne. Nå gjenstår finalerunden på 4 år.
Comments